Det har vært liten tid til blogging de siste dagene, min eldste datter er med på  innspillingen av en kortfilm som handler om en liten jente som har det litt trøbblete på hjemmefronten, foreldrene krangler og sloss hun sitter alene på rommet, leker med dukkene og lekene sine, hun lager sin egen lille verden der inne for så etterhvert å gå ut alene hvor hun tar trikken ned til byen, ved en skøytebane i byen blir hun stående og se, før hun selv våger seg ut på isen. hun sklir. da får hun en hjelpende hånd av en voksen mann. han er veldig pen (men fra et voksent ståsted, ikke lett å bedømme om han ser helt god ut) hun tar imot hånden. han setter henne på en benk, tar et varmende teppe rundt henne, kjøper kakao med krem. han tørker bort krem fra ansiktet hennes. hun liker ham. de går langs julepyntede butikker og ser. når de skal runde et hjørne til en mørkere gate nøler hun. han rekker henne hånden. hun ser opp på ansiktet hans og ser at han smiler. før vi ser om hun velger å ta hånden, blir han distrahert av noe..kanskje en politibil som sakker ned(politifolk litt lenger unna. han stikker. hun står igjen. slutt. 

Ja, hvordan skal man egentlig begynne når man er en fersking i bloggverden.

Laste opp et bilde, skrive en tekst ...  men om hva, denne første gangen?? Føler meg som bambi på glattisen litt ustø og redd for å falle og spent på hvordan dette kommer til å ta seg ut. Jeg har venetet lenge på sidelinjen og bare sett på og lest, helt ubemerket, ingen kommentarer ikke en lyd, ikke fordi jeg ikke har blitt begeistret, for det har jeg blittt mange ganger, helt stum av beundring. Grunnen er vel at jeg ikke har følt meg helt med, inni gjengen på en måte, i den sluttede bloggsirkelen. Nå har jeg ventet lenge og har funnet ut at det er vel best å bare hive seg utpå med friskt mot og strake ben og se hvordan det går, jeg har jo hatt lyst lenge, så da får jeg vel bare ønske meg selv velkommen til den interaktive verden:-)